Åndedrettsvern i miljøsanerings sammenheng er bokstavelig talt livsviktig. For at
respirasjonssystemet skal kunne fortsette å utføre sine funksjoner, må det skånes fra farlige
gasser og partikler i jobbhverdagen. Mange partikler og gasser man blir utsatt for er ikke
bare ubehagelig å puste inn men forårsaker varige skader eller legger til grunn for dannelsen
av livstruende sykdommer, som kreft.
Derfor er det viktig å inneha riktig informasjon når det kommer til valg av åndedrettsvern til din
arbeidssituasjon. En god start-indikator å bruke er beskyttelsesfaktor.
Beskyttelsesfaktor er forklart så enkelt som hvor effektiv masken er på å redusere
konsentrasjonen av helseskadelige stoffer inne i masken. Det er viktig å huske på at beskyttelsesfaktor som oppgis fra produsent kun er en nominell beskyttelse. For å oppnå oppgitt beskyttelsesfaktor må masken tilpasses bruker.
En typisk halvmaske av silikon som sitter over hake, munn og nese har en nominell
beskyttelsesfaktor på 50, dersom masken er tilpasset bruker.
Eksempel: Om konsentrasjonen av asbest i et rom er 100 000 fiber per m³ kan du forvente at
2000 fiber trenger inn i masken.
FHI sitt krav er at eksponering skal ligge under 1000 fiber m3. Dermed er det viktig å iverksette tiltak for å redusere eksponering. Dette kan være tiltak som for eksempel befuktning, ekstra ventilering, bedre rengjøring, bruk av Foster Sealant etc.
Ren luft kan tilføres på to ulike måter. Man kan enten filtrere ut farlige stoffer og partikler
gjennom å føre kontaminert luft gjennom filtre, eller man kan tilføre frisk luft direkte fra en ren
ekstern luftkilde, også kalt “trykkluftmatet åndedrettsvern”.
Altså filterbeskyttelse eller åndedrettsapparater.
Innen disse to metodene finnes det ulike typer masker man kan benytte seg av; halvmasker
og helmasker.
Halvmasker dekker bare nese og munn, mens helmasker dekker hele ansiktet, altså munn,
nese og øyne.
Innenfor åndedrettsvern som ikke er trykklufts matet har man noe som kalles for passivt og
aktivt åndedrett.
Aktivt åndedrett er vifteassistert, altså en liten motorisert vifte som hjelper med å dra inn luft
gjennom installert filter for å tilføre rikelig med luft som også underletter med pusting.
Passivt åndedrett er nettopp det, passivt. Her må man filtrere luften på egen styrke, om man i
tillegg gjør en fysisk krevende jobb kan dette bli veldig ukomfortabelt ganske fort.
Arbeidstilsynet har derfor fastslått at passivt åndedrett ikke burde brukes mer enn 1 time om
gangen og ikke mer enn 3 timer totalt på en arbeidsdag.
